Siss, Siss og Honeys frierferd.

Så var dagen kommet da Sissel, Honey og jeg skulle kjøre til Sverige og parre Honey.

Utstyrt med 2 gpser - en "Olga" og en "Oluf" - trodde vi vi var veldig godt sikret mht veivalg.

Morsomhetene begynte faktisk nesten med en gang. Den gamle avkjøringen til Horten var fjernet mht skilting, så Sissel kjørte forbi, vi ble ganske så forfjamset begge to. Det rare var jo at Olga sa heller ikke noe. Heldigvis visste jeg hvor vi var så vi dura inn neste vei til høyre og fant gamleveien til Horten. Fordi vi bare hadde satt på Olga, tenkte vi det var lurt å sette på Oluf også. Men han var jo så himla blyg og og ville ikke snakke til oss! Jeg måtte til slutt ringte til min bedre halvdel og spørre hvordan jeg skulle klare å få Oluf til å snakke til oss. Rolf forklarte og jeg gjentok etter litt veilledning: "Åhh, ja, - Sett på lyden! Da knakk Sissel sammen! Hun lo så jeg trodde hun skulle kjøre av veien, og da fikk jo jeg og latterkrampe! Himmel og hav, hvordan skulle dette ende? Men så var det det da, han snakket jo så lavt! Ny ringerunde til Rolf, ny veiledning, og da fikk jeg ordnet det. Vi kom oss vel ombord på fergen til Moss.

Rett på utsiden av Moss veiledet Olga og Oluf oss inn på småveier. Vi stod fast flere ganger, undrende, Olga ville til venstre og Oluf ville til høyre, og Sissel og jeg ville vel ingen av delene.

Etter mye om og men kom vi oss ut på E18 mot Stockholm. Jeg kikket i kartboken og fant ut at det lunefulle "ekteparet" hadde tatt oss ut på noen ekstraturer! Frekkinger! Sa da til Sissel at hjemover skulle vi stole på oss selv og kun kjøre Rv 120 Skjeberg til Moss. Rett over grensa ville både Olga og Oluf ta oss vekk fra E18 (noe jeg egentlig ikke ville ut fra kartboka) Men vi bestemte oss for å høre på dem da, siden de liksom er kjentfolk. Igjen erfarte jeg at det tok oss med på ekstra sightsinger! Sånt er faktisk irriterende! Oluf ble så sur at han streika!

Noen mil fra Fairdogs kennel, tok Olga oss inn på en gårdsvei som ikke lignet noen ting. Vi fant ut at sånn kan vi ikke kjøre, vi koblet ut Olga, og fikk Oluf igang igjen, han ville motsatt retning, mot Kongsvinger, altså helt feil i forhold til Fairdogs. Da var jeg så oppgitt over det lunefulle ekteparet at jeg sa til Sissel; nå gidder jeg ikke mer, nå følger vi hodet mitt og den gamle kartboka, basta bom! Hvilket vi gjorde, og kom så fint frem til kirken der vi skulle ringe. Og vips så var det bare 2 km igjen å kjøre på veien.

Vi ble tatt vel imot av Ingela, ektemann og datter. Etter en kort stund hentet de frieren til Honey, Raiddokas Karon. Jeg ble så glad da jeg så hvor fin han var, likte ansiktet hans kjempegodt. Vi slapp dem løs, og han var klar, men det var ikke lillefrøkna! Hun skulle ha seg frabedt at han prøvde seg, så hun gjorde seg kostbar, hylte og snappet etter han. Det hele endte med at vi tok oss en god kaffepause. Så var det nytt forsøk. Denne gangen holdt Sissel henne, og saken var biff, selv om hun kom med høylydte protester i begynnelsen. Men etterhvert nøt hun det, og da tok jeg noen bilder.

Sissel og jeg koste oss på turen vi, delte jo seng også! Og Sissel passet så godt på Honey Ponny, hun la henne oppa soveposen sin før hun skulle legge seg. Vi lå på madrass på gulvet, så Sissel hadde Honey ved siden av seg hele natten.

Dagen etter gikk parringen greiere, hun var nok litt mer klar da. Karon oppførste seg anderledes begge dagene og, han ville overhodet ikke ned! Han koste seg så til de grader på ryggen til Honey. Jeg tror det kommer av at han var så trygg på at Sissel holdt Honey fast, så han kunne nyte hele akten to the bitter end! Hvorfor snu rompa til liksom, når man kan ha det intimt og godt???

Turen hjem gikk veldig greit, da fulgte vi kartboka helt til Moss. I Horten tok Sissel kontrollen, hun nektet å høre på meg!!!!! Og kjørte gamle E18 hele veien hjem til meg, for den veien kunne hun. Alt i alt en meget vellykket og kjempetrivelig tur! Vi passer godt i lag vi to! Sissel foreslo ny parringstur med en gang! He he! :):) Tusen takk for at jeg fikk være med deg Sissel! Nå venter vi bare i spenning på resultatene av frierferden, om ca. 63 dager hvis jeg husker rett.