Lappedrømmen er oppfylt :):)

Endelig!!!  En over 40 år gammel drøm har blitt virkelighet!  Jeg sitter faktisk her med tårer i øynene av glede når jeg skriver!  Det er så stort!  Tenkte jeg ville dele litt med dere her nå om hele prosessen. 
Termin var på fredag (som den surrebukken jeg er trodde jeg det først var på torsdag)  Jeg målte tempen med jevne mellomrom, den skal egentlig taes hver 3 time døgnet rundt, jeg syndet der om natten.  Trodde jeg målte en senkning under 37 fredag kl 13, og da skal liksom valpene komme 6-12 etterpå.
Lørdag opprant, hun var rolig hele natten, koste seg litt sammen med meg på madrassen også.  Egentlig veldig koselig med hund i senga (vinterstid, når det ikke er flått).  Ut på tur. Hun ville på kattejakt!  Virket helt uklar for en fødsel.  Da ringte jeg dyrlegen.  Ville ha en kontroll på henne.  Vi var like enige i at hun ikke var klar, valpene hadde ikke "ramlet" ned enda. Så jeg hadde antagelig målt feil på fredag.  Hun sa jeg skulle måle hver annen time døgnet rundt!  Herregud, det blir man iallfall stressa av.  Lørdag kveld satt jeg og spilte bridge på nettet, da begynte hun å grave under sengen min, og pese, pese.   Kl. 22. på kvelden måler jeg den laveste tempen hun hadde, 36,9, ikke store fallet, men dog et fall. Om natten trykket hun seg nesten inn i meg, kunne liksom ikke komme nær nok.  Og pesingen fortsatte!  Du kan si at jeg sov ikke stort den natten, kanskje en time.  Hun var urolig.  Så jeg skjønte at blokkeringsfasen hadde begynt. 

Jeg begynner nå å skjønne at førstegangseiere synes det kan være vanskelig med valp, og hva de skal gjøre selv om de har lest og lest.  For akkurat det har jeg jo gjort mht fødsel.  Jeg har gått på 2 kurs, oppdretterkurs, og lest en tykk bok, flere ganger, i tillegg har jeg skrevet ned "huskeliste" på hva som skjer, så jeg trodde jeg skulle slippe unna uten å bla febrilsk i boken. 

Ting gikk altså ikke helt på stell, bare nesten.   Vannet gikk i sengen min kl halv 10 søndag formiddag.  Så da satt jeg og ventet på riene.  Hmmm, hvor ble det av dem???  Jeg så ikke en rie, ikke kjente jeg det heller.  Og jeg visste at man skulle kontakte vetrinær innen 2 timer hvis alt var normalt.  Ut på tur med Arja. Og jeg kjente inni henne med fingern, ikke kunne jeg kjenne noe. Tiden gikk, og jeg begynte å bli litt stressa!  Ringte til Sissel og Kristin for å få råd.  Så ringte jeg tilslutt vetrinæren 2 ganger.  Vi dro bort til Tønsberg ved halv 12 tiden.  Han hverken kjente eller så noe i det lange røret sitt, ikke kjente han rier heller.  valpene hadde fremdeles ikke ramla ned i buken.  Han tok røntgen for å sjekke,  4 valper så han, så visste vi det.   Han mente hun ikke var klar.  Han trodde kanskje at hun hadde tisset i sengen min, dvs at vannet ikke var gått.  Hjem igjen for å løpe med henne, det og bilkjøring setter jo ofte forgang på ting.  Jeg bora nesen ned i lakenet mitt for å lukte, det var ikke urin!!!  Kun vann uten lukt!
Det gikk nå ikke lange tiden før hun fikk sin første pressve.  Så gikk vannet en gang til!!!  Skjønner ikke bæret jeg!

Første valpen kom kl 13.25, pent inn innpakket i fosterhinnen, jeg måtte hjelpe Arja med å få hull på den, morro! :)   Arja hylte i det den kom ut, tror hun ble forvirret.   Hun "gjorde opp" valpen sin fint.  En flott hannhund på 364 gram (tror det ble målt feil der)  Han virket litt slapp til å begynne med.  Trodde faktisk han var død da han ploppa ut.  Han har hvit stripe under brystet.

Andre valpen kom kl 14.07, hannhund, vekt 413 (denne var mindre enn den andre, derfor tror jeg jeg det ble veid feil)  Han ble umiddelbart kalt for Ulvefot, fordi han har ulveklør bak.  Litt sprekere denne tassen ja. Men han kom jo uten fosterhinne, antagelig derfor.  Han har også hvit stripe under brystet, men litt mindre enn førstemann tror jeg.

Tredje valpen kom kl 15.18, hannhund, vekt 400 g.  Enda mer futt i denne. Han har 4 hvite flekker under brystet, og hvite fingertupper foran.

Nå var vi forberedt på å vente opptil 2 timer ca. på den siste valpen.  Tiden gikk.  Så det ble ny samtale med vetrinær.  Tror vi snakket med han 3-4 ganger jeg den kvelden.  (Så valpekjøpere, her kommer en oppfordring, ring eller kontakt meg når dere lurer på noe)   Vi hadde jo løpt med henne, ikke noe resultat.  Ut å kjør bil i 20-30 min på humplete vei sa vetrinæren.  Hvilket vi gjorde!  Hjem igjen, ny løpetur, og så inn igjen til valpene. 
Det tok da ikke lange tiden før Arje fortet seg ut i gangen,  fostervannet gikk, og urin også tror jeg, og hun fikk ut siste valpen kl 20.40.  Tispe, vekt 390 gram, brunt på kinnet.  Denne måtte jeg klippe over navnlestrengen på for morkaken ble igjen  (Det ble den også på nr. 3, men da tygde hun over selv)   Arja var nå stresset.  Tilbake i valpekassen med henne og tispevalpen.   Så ventet vi på at morkaken skulle komme. 
Rester av navlestrengen hang jo ut av henne, jeg prøvde å dra forsiktig, men den ville ikke ut. Jeg stakk fingern inn og rota.  Ny telefonrunde med vetrinæren.  Ny joggetur på Rolf og Arja,  og jeg ringte Sissel igjen.   Vel hjemme for joggeturen, romsterte jeg med 2 fingere inni, og maserte (les presset) innvoller fra magen og ut mot skjeden.  Det hjalp.  da kom det litt mer til syne, og jeg fikk bedre tak i strengen, og klarte omsiden å få dratt den forsiktig ut. Klokka var da 22.00.   Puhhhhhh!   

Så gjenstod siste spørsmål. Var morkake nr 3 kommet ut?   Jeg klarte ikke å se det. Ringte vetrinæren for siste gang for å få gode råd.  Vi stresser ikke med det sa han, se ann allmennstilstanden hennes.  Hun kan ha fått den i seg uten at du så det.  Men det rare med Arja er at hele tiden har jeg kun kjent, sett og hørt veer under fødselen.  Bare 3-5 veer før valpen pluppet ut.  Mellom hver valp har jeg ikke kunnet registrere en  eneste vee, og det er rart, veldig rart.   Ergo ny løpetur på Rolf og Arja.    På denne turen kom en kladd på str med en morkake, men om det var den som hadde begynt å gå i oppløsning, eller bare levret blod, det vet jeg ikke.   Så vi ser nå ann allmenntilstanden hennes, og den virker pt god. :):) 

Alt i alt en lykkelig slutt, alle valpene lever, de virker sunne og friske (spesielt tispa, hun prøver å bjeffe!!)  Kjeftesmelle antagelig da, hehe. :)